• Zumas hevn! anmeldelse

    Det ser ikke ut til å være mulig for PopCap å gi ut et dårlig spill. Jada, de har hatt noen få delvise savnet tidligere, men siden Peggle

    Les Mer

  • Zoo Tycoon anmeldelse

    Gjør Zoo Tycoon det morsomt å være en virtuell dyrepasser? Finn ut i vår

    Les Mer

  • Zoo Tycoon 2: Extinct Animals anmeldelse

    26. nov. 2007 Det er visse sikkerheter i livet; himmelen er blå, det kommer nok et nytt reality-TV-program neste uke, og det vil alltid være mer Zoo

    Les Mer

  • Zoo Tycoon 2 DS anmeldelse

    Husker du den første Zoo Tycoon DS? Hvis ikke, er du heldig. Det var en utvannet, glitchy portjobb fra PC-en som føltes mer som en måte å drepe noen få

    Les Mer

  • Zootropolis anmeldelse

    Beists of one nation ... Disneys edle tradisjon med tegneserieantropomorfisme strekker seg helt tilbake til Oswald the Lucky Rabbit. Så det er noe

    Les Mer

  • Zoolander 2 anmeldelse

    Fortsatt(er) på trend? Femten år etter at Derek Zoolander drakk en Orange Mocha Frappuccino, ga seg selv en wedgie i en walk-off og stoppet en kineser

    Les Mer

  • Zombieland: Double Tap-anmeldelse: 'Forsinket oppfølging sliter med å gjenskape originalens vinnerformel'

    Gore og guffaws går hånd i våpenhånd i en forsinket oppfølging som sliter med å gjenskape originalens vinnende formel.

    Les Mer

  • Zero Time Dilemma anmeldelse

    Hvis du noen gang har trodd at et av disse rømningsrommene, hvor du er innelåst med kompiser og må løse gåter for å vinne friheten din, hørtes morsomt ut, så er Zero Time Dilemma midt i blinken. Dens versjon av rømningsrom kommer med noe mer drap, men kjernekonseptet er det samme: bli låst inne i forskjellige rom, løs smarte gåter for å komme deg ut og forhåpentligvis gjenvinne friheten din. Å, og prøv å ikke dø. Det er det også.

    Les Mer

  • Zero Dark Thirty anmeldelse

    Mot slutten av Zero Dark Thirty, Kathryn Bigelows medrivende dramatisering av den 10 år lange jakten på Osama bin Laden,

    Les Mer

  • Yu-Gi-Oh GX: The Beginning of Destiny anmeldelse

    Ingenting irriterer oss mer når spillselskaper prøver å få oss til å betale for ting vi allerede har kjøpt. Bokseksemplaret av Yu-Gi-Oh GX: The Beginning of Destiny

    Les Mer

  • Yu-Gi-Oh! GX Tag Force anmeldelse

    Alle snakker om den nye gutten i byen – som i tilfelle Konamis siste Yu-Gi-Oh! utflukt, er du. Droppet smekk dab i midten av

    Les Mer

  • Yu-Gi-Oh! 5Ds Stardust Accelerator World Championship Tournament 2009 anmeldelse

    Litt Yu-Gi-Oh! titler er perfekt spillbare uten forkunnskaper om kortspillet. Ikke slik her. Dette er det siste i verdensmesterskapet

    Les Mer

  • Ys I & II Chronicles anmeldelse

    Gjenutgivelser og nyinnspillinger er naturligvis ment å fyre opp nerdeflammene til fanboys, men baktanken med å gjenopplive eldre spill er å tiltrekke seg en

    Les Mer

  • You Were Never Really Here-anmeldelse: 'Lynne Ramsay kommer tilbake med en skummel, avkledd thriller'

    Her er vår dom over You Were Never Really Here, en ny thriller fra Lynne Ramsay og Joaquin Phoenix...

    Les Mer

  • You Don't Know Jack anmeldelse

    You Don't Know Jack har alltid skilt seg fra sjangeren med full av minispill ved å appellere mer til det pittige partypublikummet, ikke

    Les Mer

  • Yoshi's Woolly World anmeldelse

    Yoshi's Woolly World er søt. Alt ved spillet er designet for å få spillere til å kurre Aww mens de spretter gjennom de 50 gledelige stadiene på vei

    Les Mer

  • Yoshi's New Island anmeldelse

    Hvordan går det med Yoshi's New Island? Finn ut i vår anmeldelse her...

    Les Mer

  • Yoshi's Crafted World anmeldelse: Nintendo etter tall

    Yoshi's Crafted World bruker ikke sin smarte innbilning så godt som den burde eller vever en gripende historie, men det er fortsatt et solid og tilgjengelig Nintendo-plattformspill.

    Les Mer

  • Yo-kai Watch anmeldelse

    Ved første øyekast kan Yo-kai Watch se skremmende ut. Den åpner med et premiss som er fremmed for mange spillere utenfor Japan (de 'yo-kai' kan trosse engelsk

    Les Mer

  • Yooka-Laylee anmeldelse: 'En godmodig plattformspiller som altfor ofte snubler over sin egen daterte klønete'

    Umiddelbare inntrykk av Yooka-Laylee er forbanna bra. Helt fra starten av er det den viktige karakterfølelsen som er iboende for suksessen til enhver 3D-plattformspiller. Vår flaggermus/øgle-kombo-hovedperson reagerer umiddelbart, og bevegelsene er glatte, raske og ytterst formbare – et produkt av velbedømt karaktervekt, momentum og kontroll-presisjon som jobber i samarbeid. Og hoppe? Vel å hoppe føles bare deilig. Det samme gjelder for å bli uheldige fiender med den utnyttede vanviddet til parets spinnangrep. Whizz. Bosh. Pop. Den er like herlig taktil som enhver karakterhandling i spillet, både funksjonell og morsom å utføre i seg selv. Som sådan ser det ut til at Yooka-Laylee leverer akkurat det vi håpet på. Et moderne spill som gjenskaper sensibilitetene til inspirasjonene fra slutten av 90-tallet i en gjennompolert form som disse Nintendo 64-originalene rett og slett ikke kunne. Et spill som leverer det våre nostalgifylte sinn husker Banjo-Kazooie som, snarere enn den foreldede virkeligheten. I takt med dristig, detaljert, karakteristisk audiovisuelt design, føles Yooka-Laylees første par timer som plattformekvivalenten til 2016s Doom. Et spill som strekker seg tilbake til 90-tallet, griper kjerneessensen i den originale serien, og drar det inn i nåtiden, og oppdateres mens det går for å skape følelsen av å bli droppet inn i et parallelt univers der...

    Les Mer